Buvik ølfestival 2025

Kategori: Ølstiler

  • Overgjæret øl – Ale

    Øl brygget med gjær som trives best ved temperaturer runde 20 grader. Typisk for Ale er at den har mer fruktig karakter enn lager.

    BITTER er en engelsk type ale. Lett og lys. Ikke veldig søt. Serveres gjerne kort tid etter at gjæringen er ferdig og uten særlig kullsyre. Lyder ikke sitt navn, da den er uten særlig bitterhet.

    PALE ALE inneholder mer humle enn bitter og er gjerne litt sterker. Litt mer bitterhet og mer aromatisk.

    AMBER ALE inneholder litt krystallmalt som gir en kobberfarget farge og en fyldigere maltsmak enn på en pale ale.

    IPA(INDIA PALE ALE) har en tydelig humlekarakter. Bitterhumle og humlearomaer setter preg på brygget. Gjerne karakter av sitrus og grapefrukt. Mengden humle som blir brukt i bryggingen gjør at ølet er mer ferskvare slik at humlearomaene ikke forringes.

    BROWN ALE har som navnet tilsier en mørkebrun farge. Rik maltsødme, fyldig karakter, sterk og fruktig smak. Ofte et hunt av nøtter. Lav til middels bitterhet.

    STOUT er svart og ugjennomsiktig. Tørr og middels bitter karakter. Bitterhet kommer hovedsaklig fra ristet malt og noe fra humlen.

    PORTER er litt mindre kraftig enn stout. Den har ikke smak, farge eller aroma fra ristet byggmalt, men fra mørk malt. Aroma og smak fra maltsødme, karamell, sjokolade og fruktige estere. Middels bitterhet av humle.

    WEISSBIER er et lyst og forfriskende hveteøl. Ofte aromaer fra nellik, muskat, banan og en mild røkt karakter. Brygges med minst 50% hvetemalt og en spesiell type overgjær som gir den karakteristiske lukten. Lite bitterhet og humlepreg.

    WIT er den belgiske versjonen av hveteøl. Der brukes umaltet hvete sammen med byggmalt og ofte havre. Kryddres ofte med koirander og appelsinskall. Frisk og syrlig smak.

    SAISON er en sprudlende, fruktig og krydret øl. Brygges på en blanding av pilsnermalt, lys malt og mørkere malttyper, samt noe hvetemalt. Typisk lukt av svart pepper og nellik. Fruktpreget kommer av estere som utvikles under gjæringen. Lite humle i saion.

    LAMBIC blir ikke tilsatt gjær. Vørteren får i stede litte i åpne tanker og trekker til seg gjærsopp som naturlig befinner seg i omgivelsene (spontangjæret øl). Lages med umaltet hvete og byggmalt. Tilsettes mye humle, men den skal ikke gi bitterhet og aroma til brygget heller virke konserverende. Lagres på fat i flere år før servering.

  • Undergjæret øl – Lager

    Øl brygget med gjær som trives best ved lave temperaturer(ca 10 grader). Gjæringen fortsetter på flasken.

    Verdens mest populære og mestselgende øl er den klassiske pilsneren. Opprinnelig kom pilsen fra Plzen vest i Tsjekkia, introdusert tilbake i 1842.

    TJEKKISK PILSNER er gylden og forfriskende, fyldig med en kremet skumtopp fra den søte malten. Humlen er gjerne Saaz som gir en middels bitterhet og rik aroma.

    TYSK LAGER ligner på den tsjekkiske pilsen, men har typisk en litt slankere maltkarakter og kan da oppleves litt tørrere. Den består ofte av større mengde humle og flere sorter, som gir litt mer bitterhet og moderat aromatisk øl.

    AMERIKANSK LAGER er ofte brygget på 2/3 byggmalt og resten mais, ris eller sukkersirup. Lys og lett. Gul i fargen. Høy bitterhet og aroma, og litt mer alkoholsterk enn de europeiske.

    BAYER(MÜNCHENER DUNKEL) har en fyldig maltsødme og svak bitterhet. Middels mørk i fargen, lite humle og det mete av bitterhet kommer fra den ristede malten.
    Bayer kommer også i lys utgave som dal kalles Munchener Helles. Den brygges med enda mindre humle.

    BOKKØL er ganske alkoholsterk, mørkt og med sterk sødme fra malt. Lav bitterhet og lite humlearoma.

  • Aroma i øl – hovedingrediensene

    Bli kjent med malt
    Uten maltet korn blir det ikke øl. Det finnes mange typer malt som alle smaker litt forskjellig. Noen øl er laget på bare én malttype, mens andre
    kan være en kombinasjon av mange varianter. Pilsnermalt kan smake som kokt korn og lyst brød. Sjokolademalt kan smake karamell, nøtter og sjokolade. Krystallmalt kan smake karamell, havrekjeks og honning. Hvetemalt kan gi assosiasjoner til kokt korn og blomster. Røket malt kan
    smake som kaffe og tjære. Malt er sukkerkilden til gjæren som produserer alkoholen.

    Bli kjent med humle
    Øl må ikke inneholde humle, men de fleste gjør det. Humlen er en blomst som gir både bitterhet og aroma til øl. Det finnes hundrevis av forskjellige humlesorter som har forskjellige karakterer. Noen eksempler er Cascade som er en humle som gir et hint av sitrus og pasjonsfrukt. Brukes ofte som aromahumle i siste halvdelen av koketiden eller til tørrhumling. Ofte brukt i IPA og pale ale. Et annet eksempel er Saaz. En mild, kryddret og jordlig humle med et hint av kanel. Brukes ofte i lyse lagerøl. East Kent Golding er også en mild, kryddret og litt jordlig, men gir assosisjoner til Timian, Harpiks og blomster. Denne benyttes ofte i engelske ales som pale ale,
    porter og stout.

    Bli kjent med gjær
    Gjærsoppen jobber hardt for å skape både kullsyre og alkohol, men gir også en del aroma. Hveteølgjær gir et preg av frukt og krydder, som minner
    om banan og nellik. Belgisk alegjær gir en tydelig kryddret fruktighet, mens amerikansk alegjær gir en moderat fruktighet. Lagergjær gir derimot lite sødme og fruktighet. Konsentrasjon. Kontentrasjon handler om hvor
    mye ølet smaker. Etter at du har svelget ølet, kjenner du etter hvor lang ettersmaken er. Kjenn etter preg av malt, aroma fra humle eller fruktighet. De fleste øl som har mye alkohol har også høy konsentrasjon da det brukes mer malt. Vil man ha humlearoma i et slikt øl, må man pøse på med
    humle. Resultatet gir et enda mer intenst øl!

  • Ølsmaker

    TO GODE RÅD:

    Vær NYSGJERRIG og KJENN ETTER hva du smaker.
    Ølverdenen er stor med mye forskjellig. Ta sjansen og prøv noe nytt!

    SLIK PRØVER DU ØL

    1 – SE
    Tipp glasset på skrå mot en lys bakgrunn så ser du fargen bedre. Fargen kan si noe om malten som er brukt, men ikke om kvaliteten på ølet. Noen øl er litt uklare, andre er klare. Det behøver ikke være negativt.

    2 – LUKT
    Snurr gjerne på glasset for å få frem mer aroma fra ølet. Stikk nesen ned i glasset og sniff et par dype drag. Len deg tilbake og tenk over hva du nettopp kjente. Noen øl lukter mye, andre lite. Se i neste kolonne for noen tips.

    3 – SMAKE
    Ta en munnfull med øl. La ølet være i munnen i 4-5 sekunder før du svelger. Trekk så inn litt luft gjennom munnen og slipp det så ut gjennom nesen. Da får du mest ut av ettersmaken. Kjenn etter hvor søtt, friskt, bittert og fyldig ølet er.

    Kjenn sødme
    Det som gir sødme i øl er forskjellige typer sukker som stammer fra spesielt karamellmalt og mellommørke malttyper. Det er ofte mer sødme i øl som
    har mye alkohol fordi gjæren ikke jobber like effektivt etter hvert som alkoholstyrken øker.

    Kjenn friskhet
    Noen øl er så friske at du får gåsehud. Men de fleste øl har akkurat nok friskhet til å gi dem litt sprett og liv. Øl har som regel mindre friskhet enn vin og det er vanligvis kullsyren i et øl som gir et kjærkomment livlig preg.

    Kjenn fylde
    Fylde forbindes ofte med ølets evne til å fylle munnen, eller om det virker tykt eller tynt. Som forskjellen mellom skummet melk og helmelk. Alkohol er spesielt en ting som gjør ølet fyldig.

    Kjenn bitterhet
     Bitterhet i øl kommer så og si alltid fra humlen. Både humletype og hvor mye humle som brukes er med på å avgjøre hvor bittert ølet er. Om humlen
    får koke lenge med vørteren, vil bitterheten øke.

  • Ølstil: Lys lager

    Ølstilen Lys lager inneholder følgende kategorier:

    MODERNE LYS LAGER

    En lys karakterfull undergjæret øl med et markant bidrag fra humlen, alle humlesorter er tillatt.
    Aroma: Humlen skal være middels til kraftig. DMS og diacetylnivå fraværende til svakt.
    Farge/utseende: Halmgul til gylden. Kraftig skum. Klar til lett tåkete.
    Smak: Velhumlet, med middels til kraftig humlebitterhet. Lys maltkarakter, som ikke dominerer. DMS og diacetylnivå fraværende til svakt.
    Kropp: Lett til medium kropp.
    Eksempel: Nøgne Ø Pils, Det Lille Bryggeri Bjønnøl, Jämtland Hell.

    INTERNASJONAL LAGER

    En industriell og lett tilgjengelig versjon av pilsnerølet. Det er ikke ualminnelig at det kun brukes bitterhumle, malten suppleres ofte med råfrukt, og ølet gjærer et par grader varmere enn normal pilsnergjæring.
    Aroma: Generelt sett en svak aroma av malt og humle. DMS skal være svakt til middels. Diacetyl skal være fraværende.
    Farge/utseende: Lys halmgul til gylden. Helt klar, uten tåke.
    Smak: Fraværende til svak søt maltsmak. Svak humlesmak og -bitterhet.
    Kropp: Lett til medium kropp. Høyt kullsyreinnhold.
    Eksempler: Carlsberg, Heineken, Grøn Tuborg, (Amerikansk) Budweiser.

    TSJEKKISK PILSNER

    Tsjekkisk pilsner kjennetegnes av stor maltfylde og restsødme, samt bruken av Saaz-humle. Diacetyl er ofte en del av karakteren.
    Aroma: Svak til middels krydret humleduft. Svak til middels maltaroma av brød og kjeks. Diacetylnivå fra fraværende til middels.
    Farge/utseende: Gylden. Kraftig og tykt skum. Klar til lett tåkete.
    Smak: Fyldig maltsmak balansert av markant humlekarakter. Høy restsødme og middels til kraftig bitterhet.
    Kropp: Medium kropp, middels kullsyrenivå, lavere enn de fleste undergjæret øltyper.
    Eksempler: Pilsner Urquell, Budweiser Budvar, Staropramen Pilsner.

    TYSK PILSNER

    Tysk pilsner er en lys og tørr pilsnerøl, med markant humlebitterhet. Det harde og sulfatrike vann i Nord-Tyskland gjør at ølet har en mer kantet og humlet profil enn de tsjekkiske pilsnere.
    Aroma: Humleduften skal være svak til kraftig. Lys maltaroma fra fraværende til svak. DMS skal være svak til kraftig. Diacetyl skal være fraværende.
    Farge/utseende: Lys halmgul til halmgul. Kraftig og tykt skum. Klar.
    Smak: Frisk og skarp og lett metallisk hard humlesmak. Middels til kraftig humlebitterhet. Svak til middels smak av pilsnermalt, som ikke skal dominere. DMS skal være svak til kraftig. Diacetyl skal være fraværende.
    Kropp: Lett til medium kropp. Høyt kullsyreinnhold,
    Eksempler: Bitburger Premium, Warsteiner Premium Verum, Jever Pilsener.

    MÜNCHENER HELLES

    Münchener helles er en bløt og maltdominert lys lager.
    Aroma: Pilsnermalt dominerer aromaen, med karakter av brød og korn. Svak humlearoma av mellomeuropeiske typer. DMS fra fraværende til svak. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/utseende: Halmgul til gyldengul. Holdbart hvitt skum. Klar til lett tåkete.
    Smak: Svak humlebitterhet. Middels til kraftig maltsmak, med karakter av brød og korn, men ingen karamell. DMS fra fraværende til svak. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Kropp: Medium kropp. lav til middels karbonering.
    Eksempel: Weltenburger Barock-Hell, Ayinger Jahrhundert, Hacker-Pschorr Münchner Hell.

    NORSK PILSNER BUTIKK-KLASSE

    Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.
    Aroma: Liten til middels humlearoma. Stort sett ikke grønnsakstoner.
    Farge/Utseende: Lys farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
    Smak: Mye kullsyre. Ikke søt, men noe bitterhet og humlesmak bør finnes. Ingen fruktighet eller diacetyl.
    Kropp: Liten til middels fylde.
    Eksempel: Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils.

    Kilde: Norbrygg.no

     

  • Ølstil: Spesial øl

    Ølstilen Spesial øl inneholder følgende kategorier:

    FRUKT/GRØNNSAKSØL

    En harmonisk forening av frukt/grønnsak og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetning angis. Merk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjelden går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
    Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den valgte tilsetning skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
    Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
    Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den valgte tilsetning skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
    Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
    Eksempler: Haandbryggeriet Kreklingøl, Jacobsen Rosé Wit, Wittekerke Rosé (Wit med bringebær), Herslev Asparges (Weissbier med asparges).

    KRYDRET ØL

    En harmonisk forening av krydder og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetninger angis. Juleøl hvor f.eks. appelsinskall inngår hører til i denne øltypen. Merk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjelden går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
    Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den valgte tilsetning skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
    Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
    Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den valgte tilsetning skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
    Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
    Eksempler: Nøgne Ø Spesial Holiday Ale, Nøgne Ø Underlig Jul, Thisted Porse Guld (Lys bock med pors).

    TRELAGRET ØL

    Øl lagret på trefat eller –spon. Det kan være noter fra sprit, enten fra tidligere bruk av fatet eller hvis sponen har trukket i det. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og fungere harmonisk med trekarakteren. I konkurranser skal øltypen angis. Bemerk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjeldent går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
    Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Trelagring skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet.
    Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype.
    Smak:     Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Trelagring skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet.
    Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
    Eksempler: Great Divide Oak Aged Yeti (Imperial stout på eikespon), Goose Island Bourbon County Stout (Imperial stout på bourbon-fat), Harviestoun Ola Dubh (Imperial stout på røykt whisky-fat).

    ANDRE RØYKØL

    Øl brygget på røykmalt, som ikke tilhører klassisk tysk rauchbier. En harmonisk forening av røyk og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype som i konkurranser skal angis.
    Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Røyken skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet.
    Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype.
    Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Røyken skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
    Eksempler: Haandbryggeriet Røyk Uten Ild, Nøgne Ø Sunturnbrew, Schlenkerla Weizen Rauchbier (Weissbier) og Ur-Bock Rauchbier (Doppelbock).

    ANDRE TILSETNINGER

    Øl med tilsetninger (f.eks. kaffe, sjokolade, honning og hylleblomst), som faller utenfor frukt, grønnsaker, krydder, krydderurter, tre og røyk; eller som kombinerer flere typer tilsetninger. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetning angis. Bemerk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjeldent går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype. Juleøl hvor f.eks. appelsinskall inngår hører til i øltypen krydret øl.
    Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den eller de valgte tilsetninger skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
    Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
    Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den eller de valgte tilsetninger skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
    Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltype.
    Eksempler: Mikkeller Beer Geek Brunch (Imperial stout med kaffe), Fraoch Heather Ale (Engelsk pale ale med lyng), Youngs Double Chocolate Stout (Sweet stout med sjokolade), Svaneke Choko Stout (Sweet stout med sjokolade og vanilje).

    KLASSISK NORSK HJEMMEBRYGG

    Hjemmebrygg som viderefører gamle tradisjoner, brygges fremdeles i dag på steder som Vestlandet, Trøndelag og Telemark. Ofte brukes einer (brake) i bryggevannet, som gir en karakteristisk smak og duft. Røykt malt anvendes også i større eller mindre grad enkelte steder. Det er ikke uvanlig at meskingen og/eller kokingen gjøres over åpen flamme. Noen få steder fremstiller bryggerne fremdeles malten selv. Ofte brukes gjær (kveik) som er tatt vare på gjennom flere mannsaldre. I all hovedsak overgjæret, ofte ved relativt høy temperatur.
    Aroma: En tydelig aroma av einer er vanlig, men ikke påkrevet. Lite eller ingen humle. Gjerne maltrik og fruktig duft. Eventuelt røykpreg.
    Farge/utseende: Stor variasjon, kan variere fra gyllen til mørk brun. En viss uklarhet er ikke uvanlig. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eler fraværende skumkrone er akseptert.
    Smak: Maltsødme dominerer, men balanseres av einer dersom dette anvendes. Einer gir friskhet. Lav humlebitterhet og humlesmak. Karakter fra røykmalt dersom dette anvendes. En viss karamellisering fra koking over åpen flame kan forekomme. Som regel ikke tydelig smak av alkohol. Fruktestere fra gjæringen bidrar til kompleksitet.
    Kropp: Middels til stor fylde.
    Eksempler: Valdres Gardsbryggeri Brisk kan til dels regnes med i denne kategorien, ellers ingen kommersielle eksempler, selv om Haandbryggeriet Norwegian Wood og Haandbryggeriet Hesjeøl har visse likhetstrekk. Ellers, Vossaøl og Stjørdalsøl er kjente begreper.

    Kilde: Norbrygg.no

  • Ølstil: Syrlige øl

    Ølstilen Syrlige øl inneholder følgende kategorier:

    GUEUZE LAMBIC

    Spontangjæret øl i karbonert utgave. Kompleksiteten og den originale rustikke karakter er vanskelig å sette ord på, og derfor anbefales det først og fremst å smake de klassiske eksemplene. Det brukes humle som er to-tre år gammel i bryggingen av lambic.
    Aroma: Den komplekse blanding av villgjær og bakterietyper kan gi inntrykk av grapefrukt, stall, krydderurter, halm, lær og/eller jordslått kjeller. Fraværende malt- og humlearoma.
    Farge/utseende: Halmgul til ravfarget. Lett til medium tåkete.
    Smak: Medium til kraftig syrlighet dominerer smaken, som dog ikke skal være eddikaktig. Svak til kraftig grapefrukt-karakter som også kan forekomme bitter. Inntryk av gress, krydderurter, tre, stall, lær og frukt kan bidre ytterligere til kompleksiteten.
    Kropp: Medium kropp. Medium til kraftig karbonering.
    Eksempler: 3 Fonteinen Geuze, Cantillion Gueuze, Oud Beersel Oude Geuze.

    BELGISK FRUKT LAMBIC

    Spontangjæret øl i karbonert utgave. Kompleksiteten og den originale rustikke karakter er vanskelig å sette ord på, og derfor anbefales det først og fremst å smake de klassiske eksempler. De søtede varianter, fra f.eks. Lindemans og St. Louis passer ikke i denne øltypen. Kirsebær (Kriek) og bringebær (framboise) er de mest utbredte typer, men andre typer finnes også, som f.eks. solbær, aprikos, vindruer og blåbær.
    Aroma: Svak til kraftig karakter av det valgte bær eller frukt. Den komplekse blandingen av villgjær og bakterietyper kan gi inntryk av grapefrukt, stald, krydderurter, halm, lær og/eller jordslått kjeller. Fraværende malt- og humlearoma.
    Farge/utseende: Tar ofte farge etter frukten – det er dog ikke alle frukter eller bær som avgir noe særlig farge. Lett til medium tåkete. Lite til stort skum.
    Smak: Medium til kraftig syrlighet dominerer smaken, som dog ikke skal være eddikaktig. Svak til kraftig karakter av det valgte bær eller frukt. Svak til middels grapefrukt-karakter som også kan forekomme bitter. Inntryk av gress, krydderurter, tre, stall, lær og frukt kan bidra ytterligere til kompleksiteten.
    Kropp: Medium kropp. Medium til kraftig karbonering.
    Eksempler: 3 Fonteinen Kriek, Cantillion Kriek, Vigneronne og Rose de Gambrinus, Oud Beersel Oude Kriek, Boon Kriek, Boon framboise, Nøgne Ø Tyttebær.

    FLAMSK RØD

    En kompleks, lagret syrlig øl, opprinneligt lagret på trefat. Blanding av lagret og ikke lagret øl kan gi et søtere resultat, dog uten å være søt.
    Aroma: Svak til middels syrlig aroma, med karakter av melkesyre og balsamico-eddik. Svak til middels karamellaktig maltaroma. Svakt til middels nivå av fruktestere, med karakter av tørket frukt og kirsebær. Et svakt nivå av krydrede fenoler, bidrar til kompleksiteten. Fraværende humlearoma. Fraværende til svakt nivå av diacetyl.
    Farge/utseende: Kobberfarget til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
    Smak: Svak til kraftig syrlig eller sur/søt karakter som balanseres av karamellagtig maltsødme. Balansen kan gå både i meget syrlig og forholdsvis søt retning. Syrligheten oppleves kompleks, med tydelige innslag av balsamico-eddik. Inntrykk av kirsebær, appelsin, eiktre (dog ikke bourbon/vaniljeaktig) og pepper kan bidra ytterligere til kompleksiteten. Humlebitterhet bemerkes ikke.
    Kropp: Lett til medium kropp. Medium karbonering.
    Eksempler: Rodenbach Grand Cru, Duchesse de Bourgogne, Rodenbach Classic.

    FLAMSK BRUN/OUD BRUIN

    En kompleks maltet og syrlig øl. Typisk en blanding av lagret og ikke lagret øl, for å gi et søtere resultat.
    Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av karamell, kjeks og brød. Svakt syrlig aroma med karakter av melkesyre. Svakt til middels nivå av fruktestere, med karakter av tørket frukt og kirsebær. Et svakt nivå av krydrede fenoler, bidrar til kompleksiteten. Fraværende humlearoma. Fraværende til svakt nivå av diacetyl.
    Farge/utseende: Kobberfarget til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
    Smak: Svak til middels syrlig eller sur/søt karakter som balanseres av karamellaktig maltsødme. Balansen kan gå både i meget syrlig og forholdsvis søt retning. Inntryk av kirsebær, appelsin og pepper kan bidra ytterligere til kompleksiteten. Humlebitterhet kjennes ikke.
    Kropp: Lett til medium kropp. Medium karbonering.
    Eksempler: Liefman’s Goudenband, Liefman’s Oud Bruin.

    BERLINER WEISSE 

    En lett tysk hveteøl med tydelig karakter av melkesyre.
    Aroma: Svak til middels syrlig aroma, som har karakter av melkesyre og sitronsaft. Ingen humlearoma. DMS og diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/utseende: Lys halmgul til halmgul. Lett til kraftig tåkete.
    Smak: Ren og syrlig smak, med karakter av melkesyre og sitronsaft. Svak brødaktig og søtlig maltsmak. Humle kjennes ikke.
    Kropp: Lett kropp. Kraftig karbonering.
    Eksempler: Berliner Kindl Berliner Weisse, Bayrischer Bahnhof Berliner Weisse.

    GOSE

    Et lyst og forfriskende hveteøl fra Tyskland med en syrlig og salt karakter. Merk at ølet skal ha en ren syrlighet uten trekk som jord, stall og andre typiske brettanomyceskarakterer i aroma eller smak. Mange kommersielle eksempler er tilsatt frukt eller bær, men disse faller inn under kategori 13A.
    Aroma: Svak til middels maltaroma med karakter av loff. Ingen humlearoma. Fruktig, syrlig lukt som kan minne som sitrusfrukt. Steinfruktaroma kan også forekomme. Fraværende til svak karakter av koriander.
    Farge/utseende: Halmgul til lys gyllen, med moderat til kraftig lyst skum. Svak til kraftig tåket.
    Smak: Svak til moderat loffaktig maltsmak. Fraværende til svakt bitter, uten tydelig humlekarakter. Svak til moderat preg av fruktestere, spesielt steinfrukt og sitrus. Svak til moderat syrlig, hvor syren balanserer malten. Knapt merkbar til moderat saltsmak. Syrlig ettersmak.
    Kropp: Lett til medium kropp. Kraftig karbonering.
    Eksempler: Bayerischer Bahnhof Leipziger Gose, Haandbryggeriet Drofn Gose, Westbrook Gose, Brekeriet Beer, Hartmannsdorf Original Ritterguts Gose (av og til for mye DMS, det er ikke en del av stilen), Mohawk Anything Gose.

    Kilde: Norbrygg.no

  • Ølstil: Mørk belgisk ale

    Ølstilen Mørk belgisk ale inneholder følgende kategorier:

    BELGISK DUBBEL/BRUIN

    En mørk belgisk type, i moderat alkoholstyrke, kjent både fra klostere og andre belgiske bryggerier.
    Aroma: Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av karamell, nøtter, brød eller sjokolade. Fraværende til svak humlearoma, med karakter fra europeiske humletyper. Medium til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Svak fenolisk-krydret karakter. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Utseende: Lys kobberfarget til mørk rødbrun. Kraftig kremfarget skum. Klar til medium tåkete.
    Smak: Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av karamell, nøtter, brød eller sjokolade. Fraværende til svak humlesmak med medium bitterhet. Medium til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere.
    Kropp: Medium til kraftig kropp. Kraftig karbonering.
    Eksempler: Nøgne Ø Brun, Westmalle Dubbel, Leffe Brune, Chimay Rød.

    MØRK STERK BELGISK ALE

    Den sterkeste belgiske klostertype, kalles ofte for abt eller quadrupel.
    Aroma: Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av brød, nøtter eller karamell. Ytterligere aroma av karamell, kandis og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Fraværende til svak humlearoma. Medium til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Fraværende til middels fenolisk-krydret karakter. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/Utseende: Mørk kobberfarget til mørk rødbrun. Kraftig kremfarget skum. Klar til medium tåkete.
    Smak: Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av brød, nøtter eller karamell. Ytterligere smak av karamell, kandis og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Fraværende til svak humlesmak. Svak til middels humlebitterhet, som oftest bare såvidt balanserer sødmen. Medium til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Alkoholen kan oppleves som kraftig varmende, men skal ikke virke spritaktig.
    Kropp: Medium til kraftig kropp. Kraftig karbonering.
    Eksempler: Rochefort 10, La Trappe Quadrupel, Blå Chimay.

    Kilde: Norbrygg.no

  • Ølstil: Lys belgisk ale

    Ølstilen Lys belgisk ale inneholder følgende kategorier:

    BELGISK BLOND

    En lys ale med en forholdsvis lett belgisk karakter.
    Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe. Fraværende til svak humlearoma, med karakter av europeiske humletyper. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas eller tyggegummi. Middels til kraftig nivå av fenoler, som kan være krydrede og syrlige. Fraværende til svakt nivå av alkohol, som ikke skal dominere. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/utseende: Halmgul til lys ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
    Smak: Svak til middels søtlig maltsmak, med karakter av karamell og brødskorpe. Svak til middels humlesmak og bitterhet.
    Kropp: Lett til medium kropp. Kraftig karbonering.
    Eksempler: Nøgne Ø Blond, La Trappe Blond, Leffe Blond.

    LYS STERK BELGISK ALE

    Lyse sterke belgiske ales stammer fra en av to historiske tradisjoner: munkenes tripel og de Duvel-inspirerte gyldne ales. I praksis er det mye overlapp blant de kommersielle eksemplene.
    Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe. Fraværende til svak humlearoma, med karakter av europeiske humletyper. Middels til kraftig nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas, sitrus, tyggegummi med mer. Middels til kraftig nivå av fenoler, som kan være krydrede (f.eks. nellik, pepper, koriander og kardemomme), marsipanaktige, syrlige med mer. Svakt til middels nivå av alkohol, som ikke skal virke spritaktig. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/utseende: Halmgul til ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
    Smak: Svak til middels søtlig maltsmak, med karakter av karamell og brødskorpe. Svak til middels humlesmak og bitterhet. Kjennetegnet ved høy kompleksitet og en tørr avslutning. Svak til kraftig varmende alkohol.
    Kropp: Lett til medium kropp. Kraftig karbonering.
    Eksempler: Westmalle Tripel, Duvel, Chimay Hvid, Tripel Karmeliet, Nøgne Ø Tiger Tripel.

    BIÈRE DE GARDE

    En nordfransk gårdsøl, som på grunn av lang og kjølig lagring vil ha en god del lager-karakter.
    Aroma: Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av brødskorpe og karamell. Svak humlearoma, med karakter av krydderurter. En svak note av jord og kjeller. De lysere eksemplene skal ha mer humlekarakter, mens de mørkere vil ha mer maltkarakter. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/utseende: Gylden til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
    Smak: Svak til middels maltsmak med en markant maltsødme. Svak humlesmak og bitterhet.
    Kropp: Medium kropp, middels til kraftig karbonering.
    Eksempler: Jenlain Blond, Ch’Ti Blond, Jenlain Ambrée.

    SAISON

    En kompleks og frisk belgisk gårdsøl, hvor den krydrede karakter overveiende stammer fra gjæren.
    Aroma: Fraværende til svak maltaroma, som kan ha karakter av lyst brød eller karamell. Svak til kraftig humlearoma, som kan ha karakter av gress, krydderurter eller blomster. Middels til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som har karakter av ananas, appelsin og pepper, mens også f.eks. banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme. Fraværende til svakt nivå av alkohol. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/utseende: Halmgul til ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
    Smak: Fraværende til svak maltsmak, som kan ha karakter av lyst brød eller karamell. Svak til kraftig humlesmak, som kan ha karakter av gress, krydderurter eller blomster. Middels til kraftig humlebitterhet. Middels til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som har karakter av ananas, appelsin og pepper, mens også f.eks. banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme. Fraværende til svakt nivå av alkohol.
    Kropp: Medium kropp. Kraftig karbonering.
    Eksempler: Kinn Slåtteøl, Nøgne Ø Saison, Saison Dupont, Silly Saison.

    Kilde: Norbrygg.no

  • Ølstil: Sterk øl

    Ølstilen Sterk øl inneholder følgende kategorier:

    ENGELSK BARLEY WINE

    Engelsk barley wine domineres av vinøs og kompleks karakter, mens amerikansk barley wine er mer entydig preget av smaks- og aromahumle.
    Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og brødskorpe. Middels til kraftig nivå av fruktestere og alkohol, som gir et vinøst preg, ofte med noter av tørket frukt og hetvin. Et sherryaktig oksidert touch, kan være en del av karakteren. Fraværende til svak humlearoma. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/Utseende: Kobberfarget til rødbrun. Ingen eller svak skumdannelse er akseptabelt. Klar til lett tåkete.
    Smak: Kraftig og kompleks maltsmak. Middels til kraftig nivå av fruktestere, som gir karakter av tørket frukt. Tydelig, vinøs alkohol, som likevel ikke skal virke spritaktig. Høy restsødme, som balanseres av en viss bitterhet. En lett, fruktaktig syrlighet som tørket aprikos kan forekomme. Fraværende til svak humlesmak.
    Kropp: Kraftig kropp. Lav karbonering.
    Eksempler: Lervig Cardinal Winter Wine, Thomas Hardy’s Ale, Nørrebro Little Korkny Ale, Fullers Vintage Ale.

    AMERIKANSK BARLEY WINE

    Engelsk barley wine domineres av vinøs og kompleks karakter, mens amerikansk barley wine er mer entydig preget av smaks- og aromahumle.
    Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av kjeks, karamell og brødskorpe. Middels til kraftig duft av amerikanske humletyper. Middels til kraftig nivå av fruktestere og alkohol. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/Utseende: Mørk ravfarget til rødbrun. Svak skumdannelse er akseptabel. Klar til lett tåkete.
    Smak: Middels til kraftig, søt maltsmak. Middels til kraftig smak av amerikanske humletyper, med høy bitterhet. Tydelig alkohol. Høy restsødme, som balanseres av bitterheten.
    Kropp: Kraftig kropp. Lav til middels karbonering.
    Eksempler: Nøgne Ø #100, Nøgne Ø Andhrimnir Barley Wine, Ægir Tors Hammer, Anchor Old Foghorn, Sierra Nevada Bigfoot.

    FOREIGN EXTRA STOUT

    En kraftigere utgave av enten dry eller sweet stout, opprinnelig brygget til eksport til de tropiske markeder.
    Aroma: Middels til kraftig ristet maltaroma som kan ha karakter av lakris, mørk sjokolade, karamell eller brun farin. Fraværende til lavt nivå av humlearoma. Lavt til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til lavt nivå av vinøs alkohol, som ikke skal virke spritaktig. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/Utseende: Brunsort til sort. Holdbart skum, hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
    Smak: Middels til kraftig ristet maltsmak, som kan ha karakter av lakris, mørk sjokolade, karamell eller brun farin. Både søte og mer tørre eksempler er akseptable. Medium til kraftig humlebitterhet. Kraftig ristet eller brendt ettersmak.
    Kropp: Medium til kraftig kropp. Middels karbonering.
    Eksempler: Inderøy Stut, Guinness Foreign Extra Stout, Guinness Spesial Export, Lion Stout (Sri Lanka).

    BALTISK PORTER

    Undergjæret porter, utviklet som Østersjølandenes versjon av den engelske imperial stout.
    Aroma: Lav til middels ristet maltaroma, som kan ha karakter av lakris, karamell eller brun farin. Fraværende til lav humlearoma. Lav til kraftig alkoholkarakter, som eventuelt kan virke alkoholisk. Fraværende til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til lavt nivå av DMS. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/utseende: Mørkebrun til sort. Holdbart skum, hvitt til lysebrunt i farge. Klar til lett tåkete.
    Smak: Middels til kraftig søtlig maltsmak, som kan ha karakter av lakris, karamell eller brun farin. Ingen brente noter. Middels til kraftig vinøs alkohol. Lav til middels humlebitterhet, som bare akkurat balanserer sødmen.
    Kropp: Medium til kraftig kropp. Middels til kraftig karbonering.
    Eksempler: Thisted Limfjordsporter, Carlsberg Carls Porter.

    IMPERIAL STOUT

    En bred kategori av kraftige stouts, som inkluderer avdempede engelsk-inspirerte versjoner og voldsommere amerikansk-inspirerte versjoner.
    Aroma: Medium til kraftig ristet maltaroma, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, lakris, brent malt, soya-saus eller aske. Svak til kraftig humlearoma, alle humletyper er akseptable. Svak til medium vinøs alkohol, som ikke skal virke spritaktig. Fraværende til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/utseende: Mørk rødbrun til sort. Klar til lett tåkete.
    Smak: Medium til kraftig ristet maltsmak, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, lakris, brnd malt eller aske. Svak til kraftig humlesmak. Middels til kraftig humlebitterhet. Maltsødmen skal være i balanse med humlebitterhet og den ristede bitterhet.
    Kropp: Kraftig kropp. Svak til kraftig karbonering.
    Eksempler: Haandbryggeriet Dark Force, Nøgne Ø Imperial Stout, Oslo Mikrobryggeri Chief Imperial Stout, Samuel Smith’s Imperial Stout, Brooklyn Black Chocolate Stout, De Molen Hel & Verdoemenis.

    Kilde: Norbrygg.no