Buvik ølfestival 2025

Stikkord: Porter

  • Overgjæret øl – Ale

    Øl brygget med gjær som trives best ved temperaturer runde 20 grader. Typisk for Ale er at den har mer fruktig karakter enn lager.

    BITTER er en engelsk type ale. Lett og lys. Ikke veldig søt. Serveres gjerne kort tid etter at gjæringen er ferdig og uten særlig kullsyre. Lyder ikke sitt navn, da den er uten særlig bitterhet.

    PALE ALE inneholder mer humle enn bitter og er gjerne litt sterker. Litt mer bitterhet og mer aromatisk.

    AMBER ALE inneholder litt krystallmalt som gir en kobberfarget farge og en fyldigere maltsmak enn på en pale ale.

    IPA(INDIA PALE ALE) har en tydelig humlekarakter. Bitterhumle og humlearomaer setter preg på brygget. Gjerne karakter av sitrus og grapefrukt. Mengden humle som blir brukt i bryggingen gjør at ølet er mer ferskvare slik at humlearomaene ikke forringes.

    BROWN ALE har som navnet tilsier en mørkebrun farge. Rik maltsødme, fyldig karakter, sterk og fruktig smak. Ofte et hunt av nøtter. Lav til middels bitterhet.

    STOUT er svart og ugjennomsiktig. Tørr og middels bitter karakter. Bitterhet kommer hovedsaklig fra ristet malt og noe fra humlen.

    PORTER er litt mindre kraftig enn stout. Den har ikke smak, farge eller aroma fra ristet byggmalt, men fra mørk malt. Aroma og smak fra maltsødme, karamell, sjokolade og fruktige estere. Middels bitterhet av humle.

    WEISSBIER er et lyst og forfriskende hveteøl. Ofte aromaer fra nellik, muskat, banan og en mild røkt karakter. Brygges med minst 50% hvetemalt og en spesiell type overgjær som gir den karakteristiske lukten. Lite bitterhet og humlepreg.

    WIT er den belgiske versjonen av hveteøl. Der brukes umaltet hvete sammen med byggmalt og ofte havre. Kryddres ofte med koirander og appelsinskall. Frisk og syrlig smak.

    SAISON er en sprudlende, fruktig og krydret øl. Brygges på en blanding av pilsnermalt, lys malt og mørkere malttyper, samt noe hvetemalt. Typisk lukt av svart pepper og nellik. Fruktpreget kommer av estere som utvikles under gjæringen. Lite humle i saion.

    LAMBIC blir ikke tilsatt gjær. Vørteren får i stede litte i åpne tanker og trekker til seg gjærsopp som naturlig befinner seg i omgivelsene (spontangjæret øl). Lages med umaltet hvete og byggmalt. Tilsettes mye humle, men den skal ikke gi bitterhet og aroma til brygget heller virke konserverende. Lagres på fat i flere år før servering.

  • Ølstil: Porter/stout

    Ølstilen Porter/stout inneholder følgende kategorier:

    DRY STOUT

    I hjemmebryggersammenheng er forskjellen på stout og porter at stouten er preget av ristet bygg og har en hardt ristet karakter, mens porteren er rundere og bløtere. I kommersiell sammenheng er grensen ofte mer flytende.
    Aroma: Dominert av hardt ristede og kaffeaktige noter, som følges av sjokolade og toffee. Fraværende til middels nivå av fruktestere. Diacetyl skal være fraværende. Fraværende til svak duft av engelske humletyper.
    Farge/Utseende: Rødsort til sort, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
    Smak: Middels til kraftig ristet smak, som kan ha karakter av kaffe, sjokolade, lakris og korn. Brent karakter og middels humlebitterhet karakteriserer ettersmaken. En viss syrlighet fra det ristede kornet kan imidlertid forekomme, men er ikke nødvendig.
    Kropp: Lett kropp. Lav karbonering.
    Eksempler: Berentsen Sorte Får, Kinn Svart Hav, Guinness Draught, Murphy’s Irish Stout. De store irske bryggeriene bruker blandingsgass, som man i hjemmebryggersammenheng skal se bort fra.

    SWEET STOUT

    Sweet stout er en samlebetegnelse for forskjellige typer søte stouts. Milk stout er tradisjonelt brygget med laktose, og markedsført som en nærende øl til barn og gravide. Andre typer sweet stout under navn som oyster stout eller cream stout, skiller seg fra dry stout med en grunnleggende sødme.
    Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, søt lakris, melkesjokolade eller kaffe. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Humle skal være fraværende. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
    Farge/Utseende: Mørkebrun til svart, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
    Smak: Middels til kraftig ristet smak, balansert av en grunnleggende sødme. Karakter av sjokolade, toffee, karamell eller lakris. En brent note kan forekomme. I meget søte eksempler kan laktosen smake som sukker og lys melkesjokolade. I andre eksempler kan sødmen stamme utelukkende fra maltens dekstriner. Humlesmaken skal være fraværende og bitterheten skal være svak.
    Kropp: Medium til kraftig kropp. Lav karbonering.
    Eksempler: Left Hand Milk Stout, Marstons Oyster Stout, St. Peter’s Cream Stout, Mackeson’s XXX Stout (milk stout).

    OATMEAL STOUT

    En stout som tar karakter fra et visst innhold av havre.
    Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, sjokolade, kjeks, korn, lakris eller kaffe. Fraværende til svakt nivå av fruktestere. Humle skal være fraværende. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/Utseende: Mørkebrun til svart, med kraftig skum som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
    Smak: Middels til kraftig ristet smak balansert av en viss maltsødme. Karakter av sjokolade, toffee, karamell eller lakris. Svak til kraftig karakter av havre. Humlesmaken skal være fraværende til svak, og bitterheten skal være svak til middels.
    Kropp: Medium til kraftig kropp, med en fet og silkebløt tekstur. Lav til medium karbonering.
    Eksempler: Nøgne Ø Havre Stout, Samuel Smiths Oatmeal Stout.

    PORTER

    I hjemmebryggersammenheng er forskellen på stout og porter at stouten er preget av ristet bygg og hardt ristet karakter mens porteren er rundere og mykere. I kommersiell sammenheng er grensen ofte mer flytende.
    Aroma: Middels til kraftig maltaroma, som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade og lakris. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til svak duft av engelske humletyper. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/Utseende: Brun til mørkebrun, med kraftig skum som er kremfarget til lys brun. Klar til lett tåkete.
    Smak: Middels til kraftig maltsmak som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, kaffe, ristet brød og lakris. Humlesmaken skal være fraværende til svak, og bitterheten skal være svak til middels.
    Kropp: Medium til kraftig kropp. Svak til medium karbonering.
    Eksempler: Samuel Smiths Taddy Porter, Fullers London Porter, Anchor Porter, Haandbryggeriets London Porter.

    MODERNE PORTER OG STOUT

    Portere og stouts som er kjennetegnet ved å være kraftigere humlet enn de tradisjonelle typer.
    Aroma: Svak til middels maltaroma, som både kan ha den milde porter-karakter og den hardt ristede stout-karakter. Det kan være noter av toffee, karamell, sjokolade, lakris, kaffe, ristet brød, kjeks og korn. Middels til kraftig humlearoma – alle typer tillatt. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan være overdøvet av humlen. Diacetyl skal ikke forekomme.
    Farge/Utseende: Rødsvart til sort, med kraftig skum som er hvitt til lysebrunt. Klar til lett tåkete.
    Smak: Svak til middels maltsmak som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, lakris, kaffe, ristet brød, kjeks og korn. Middels til kraftig humlesmak. Middels bitterhet.
    Kropp: Lett til kraftig kropp. Svak til medium karbonering.
    Eksempler: Sierra Nevada Porter, Sierra Nevada Stout, Jämtlands Porter.

    Kilde: Norbrygg.no